Sendte jeg sms i går?! Snakket jeg med noen?!
Hva gjorde jeg i går?!
Det demrer ...
Puh! Ingenting. Eller jo ... husker ikke ... orker ikke tenke ...
Herregud. Bare sove litt til. PLEAAAASE!
Tenk deg a, hvor mange ganger i livet vi har våknet på den måten, uansett om vi har gjort noe eller ikke.
Nesten som om det var en helt normal del av livet.
Som om det hører med.
Vet du?
Det hører ikke med til det egentlige livet.
Det hører hjemme i bunnen av glassene du drakk i går.
Det hører også hjemme i de glassene du ikke drakk i går, men drakk for tre dager siden.
Det hører hjemme i den langstrakte vanen. Uansett hyppighet og mengde.
Uansett hvor perfekt livet er ellers.
Du klarer alt, bortsett fra akkurat dette. Hemmelighetene som skjuler seg bak fasaden gnager og forfølger deg.
Det går bra. Det går ikke bra. Det går bra. Det går ikke bra. Det går bra. Det går ikke bra. Det går bra. Det går ikke bra.
Sånn fortsetter det. Det kommer ikke til å stoppe av seg selv.
Det kommer heller ikke til å dette "motivasjon" ned fra et kastanjetre og kakke deg i hodet.
"Jeg skal klare dette selv" eller "Jeg får hjelp av psykologen min"
Betyr ikke engang at du egentlig VIL klare det.
Det betyr bare at du vil ha kontroll over drinken selv.
Hvis du trenger å ta kontroll over drinken, har du allerede mistet kontrollen for lenge siden.
Mennesker som har kontroll, må ikke ta kontroll.
Jeg vet det. Jeg kan alle diskusjonene du har med deg selv utenat.
Jeg har vært der selv i 30 år.
Jeg beklager, du kan dessverre ikke bullshite en bullshiter.
De rundt deg som ikke sier noe og later som ingenting?
De vet det de også. De gidder bare ikke å si noe lenger, de kan alle svarene fra før.
Den eneste du sitter igjen med å bullshite, er deg selv.
Men du vet det også.
Innerst inne vet du alt, du har visst det lenge. Ingenting av det jeg skriver til deg her er nyheter for deg.
Du har bare gjemt det - eller prøver å gjemme det så godt du kan.
Det går ikke helt.
Synes du jeg er hard mot deg nå?
Jeg er egentlig ikke det, jeg forteller deg bare om meg selv.
Når det kommer til selve avhengigheten du så aktivt og ivrig fornekter, kan jeg trøste deg med at den i seg selv ikke er din skyld. Uansett hva du tror og mener selv.
Diskuterer du med deg selv igjen nå?
Slutt å tull.
Avhengighet er konkret, langt fra mystisk, og har ingenting med egne teorier å gjøre.
Det er faktisk ikke din skyld,
og jeg skal lære deg HVORFOR her nå >>>
Du har ingen valg i den pågående progresjonen, så lenge du dingler på gjerdet med glasset på skjeive og "full kontroll".
Derimot er det andre valg du kan ta, du kan ta i mot hjelp og slutte med bullshitet ditt.
Ingen kan ta det valget for deg, og akkurat DET, det er DITT ansvar.
Som det var mitt den gangen jeg tok det valget.
Jeg ventet ikke lenger på motivasjon. Jeg så min egen bullshit.
Nå kaller jeg inn DIN!
Jeg kaller inn din bullshit nå på mandag 9 desember kl 19:00 her >>>
Ikke før. Ikke etter.
Det er egentlig en ganske komisk utfordring vi har. Fullstendig irrasjonell.
Ta for eksempel før jeg sluttet selv. Jeg innbilte meg, at hvis jeg bare SÅ på en edru alkoholiker, så måtte jeg slutte selv 🤣
Det er jo bare tull, du ser den?
Du skal bare få lære ting som gjør at det letter på mandag, og jeg skal gi deg gjenkjennelse gjennom både konkrete verktøy og meg selv.
Ja, jeg vet at du ikke tror på akkurat det nå, men etter nettforedraget kommer du til å se det og du kommer til å skjønne hvorfor det er sånn med oss. Det løsner.
Vi skal få det fint!
