Orker ikke mer ferie!

Jeg må krype - langt inn i meg selv. 

Hvite tynne vakre gardiner blafrer mot sydhavske vinduslemmer. 

Jeg må lukke lemmene. Lukke verden ute å late som ingenting.

Klarer ikke. Orker ikke. Jeg husker ingenting fra i går. Jeg har i det minste sjekket taket med det ene øyet.

Det er mitt tak. Denne gangen. 

Jeg har våknet til ukjente tak nok av ganger. Følelsen henger igjen. Jeg kunne aldri være helt sikker på hvor jeg var da jeg våknet. 

Ikke egentlig.

Sove - bare litt til. Bare litt??? Vær så snill!!!

Det går ikke. Jeg husker ingenting fra i går.

Går det virkelig an å reise, og at på til kose seg uten en drink?!

Saken er at det aldri ble en drink. Jeg mener ærlig talt! Hva skal folk med EN drink?!

Nå er jeg på reise og jobb samtidig.

Jeg kan gjøre akkurat som jeg vil og drømmer om i livet. Av en eneste grunn: jeg har gjort den grundige jobben som skal til for å få det bra uten drinken.

Livet kan ikke bli bedre enn det er nå. Sånn føles det, men vet du hva?

Det er ikke sant.

Det finnes et edruskapsløfte som jeg virkelig kan signere på etter snart 9 år uten:

"Du vil bli overrasket før du er halvveis"

Tenk deg a!

Tenk litt på den. Halvveis. Les den rosa setningen over der en gang til. Den er stor.

Den fortjener å være rosa. 

Når du går inn for det, og tar i mot den hjelpen som skal til fra dine likesinnede, sånn at du går den prosessen som skal til,  letter det fortere enn du tror nå. Og det er jo ikke halvveis en gang! Det er bare starten.

Skjønner du hva jeg mener eller?

Å bli edru (ikke bare promillefri i perioder) krever en deilig jobb som er i utvikling hele tiden.

Min drøm er å reise og jobbe samtidig. Da er det vel bare å gjøre det?

Det var det, så jeg gjorde det. Alt i livet krever handling hvis noe skal skje.

Jeg dro min vei nå fordi jeg plutselig kom på at barna er store nok, og at jeg har en jobb på nett, som gjør at jeg kan.

Ideen var å dra på "den blå reisen". Det knallblå havet er min greie. På toppen av bucket-listen. 

Noen google-søk etter billige turer og jeg endte i Napoli. Tanken var Amalfi (ikke vet jeg hvor det kom fra), men Amalfi krevde pengebingen til Onkel Skrue og Napoli var i nærheten.

Hmmm .... Italia? Hvorfor ikke? Men er det blått hav der?

Det så sånn ut på bildene ...

I Julies lille forvirrede verden hvor alt skal skje fort og greit, endte hun opp i et område av Italia med samme farge på havet som Oslofjorden og gratis olje i vannet til huden. No shit! 

Napoli ... OK.

Flott og fint, men null blått hav! Neiogneiogneiognei.

Ikke at det er noe å klage på! Herregud - jobbe fra Italia! Helt i orden, men så var det denne drømmen da ...

Vet du hva jeg er glad for?

Jeg er glad for at jeg kan våkne tidlig, frisk og inspirert nok til å jakte videre istedenfor å vri meg passe fyllesjuk i Napoli-senga.

Ikke'no blått hav, finn blått hav.

Opp med google, på med ryggsekken (heldigvis hadde jeg bare med meg tre plagg fra Norge). 

JA! 30 min til Amalfikysten, og til og  med ferge langs den!

På tide å leke interrail-16 åring.

Ja synes du ikke? Jeg måtte jo innom å sjekke det ut. Onkel Skrue-Amalfi.

Positano:

Positano var fint nok det.

Fint ja, men stappfullt av rike amerikanere "visiting the old contrey". Da vet jeg det - ikke et sted for meg. Been there, done that på tre timer. Why not.

Og? Samme farge på havet som Oslofjorden. Der også. Ikke så mye gratis-olje i vannet, det skal sies.

En ting jeg har lært meg om meg selv på denne turen er at mine drømmer er rimelig spesifikke og sære. Det skal være BLÅTT! Basta.

Jeg hadde "sete" i Napoli. Tok busser og tog både hit og dit. Var innom østkysten og Adriaterhavet i noen dager, Pescara het den byen.

YES! Blått gitt!

 Pescara på østkysten:

Men neida, Julie er ikke fornøyd. AirBnb med en søplete bakgård og utsikt rett inn i ansiktet på en sur italiensk husmor. Ingen spagetti-invitasjon der i gården.

Julie sutret til noen medlemmer i TTL (les: snørrunge-bortskjemt sutring) og disse nydelige damene hoiet om seg med to ord: SARDINIA JULIE!

Jeg satt meg på google igjen. Husker du? Det finnes tre løsninger på alt, selv de sære spesifikke drømmene.

Denne gangen brukte jeg to dager (mens jeg var i Pescara) på Google.

Nå er jeg her. I fred og i blått. Med billig bo og reise utgifter.

Sardinia.

Heldigvis har alt i verden tre løsninger.

Derfor ble det Italia på kryss og tvers med buss og tog på jakt etter blåfargen. 

Den kom på ordentlig her på Sardinia.

Fred.

Jeg har frihet. Jeg er edru og kan løse akkurat hva jeg vil når jeg vil. 

Jeg er glad for at jeg kan se sånne smug som dette:

Vet du hva jeg mener? Jeg mener SE DET. Gå forbi det. Ikke bare ligge i sengen om morgenen å vri meg i angst. Ikke komme meg opp og gå glipp av alt eller tvinge meg ut med et ork.

Ferien med drinken?

Joa, det går sikkert fint de første dagene. Selv om det går litt over styr da også. Det vil si - det går bra de første dagene hvis man ikke har startet på flyplassen.

Etter noen dager kommer det sigende ikke sant?

Kroppen er tung, angsten nesten eksistensiell (den føles sånn), morgenen forduftet fordi vi ikke tør å stå opp.

Armen for tung til å løfte glasset på nattbordet.

Nattbordet er milevis unna.

Livet for tungt til å møte verden.

Det er ikke sånn nå lenger sier du? 

Joda egentlig er det det. Uansett om du er hjemme eller på ferie. Uansett om du har isolert deg for å drikke i fred (det er jo egentlig derfor vi isolerer oss) eller om det bare skjer da og da. 

Skjer det egentlig bare da og da?

Uansett hvilken form, har tvangen tatt over.

Den kan snus. Jeg kan, du kan, alle kan, men vil du?

Jeg er ikke på ferie

Jeg reiser og er på jobb. Frihet.

Medlemmene i TTL gjør jobben sammen med meg og sammen med hverandre på nett. Frihet.

Prosessen gir integriteten tilbake til deg. Frihet.

Selvforakten slipper taket. Frihet.

Uro blir til fred. Frihet.

Drinken vil ha en drink til. Tvang.

I dag skal det gå bedre, for det går jo ofte bra. Tvang.

Jeg kommer ikke for sent på jobb så dette går bra. Tvang.

Jeg er jo ikke slem mot andre eller utagerer. Tvang.

Jeg drikker ikke hver dag så dette går jo bra. Tvang.

Avhengighet ligger ikke i promille og hyppighet. Det ligger i tankene dine.

Tankene som er der hele tiden:

Det har gått bra en stund nå.

Fillern, nå går det kke bra, men det har gjort det før.

Det er jo ikke sånn at det er hver dag.

TVANG

Når du gjør jobben og aksepterer prosessen som bare en annen alkoholiker kan ta deg gjennom (fordi de tross alt har vært der du er nå), får du frihet.

Det handler om å slippe - ikke slutte.

Jeg slipper. De andre i Tilbake Til Livet slipper.

Vi slipper tvang og har frihet.

• Friheten til å gjøre som du vil fordi du ikke er sliten lenger
• Friheten når all planlegging er borte
• Friheten når du ikke lenger trenger å skjule noe som helst
• Friheten når selvforakten slipper taket
• Friheten når autopiloten skrus av og inspirasjonen på
• Friheten når konfliktskyheten byttes ut med integritet
• Penger kommer ikke til å vokse på trær
• Friheten kommer til å ta det økonomiske kaoset bort

Friheten til å gjøre som du selv vil.